Richie Havens og Rikskonsertene setter opp ”Freedom – Sanger forandrer verden”, med premiere på Brygga Kultursal i Halden til onsdag. Dagen etter går den videre til Blå Grotte i Fredrikstad. Les artikkelen på Kulturnett Østfold

Vår lille kjære Bitten ble borte i dag morges fra en tur til byen. Hun er en amerikansk bulldog tispe som er hvit med tigret rundt øynene. Hun er litt sky fremmede og kan boffe litt, men er snill som dagen er lang. Vi lurer på om noen har sett henne?? Hun har ikke bånd på seg da dette røk der hun sto bindt. Hun er ikke særlig stor, men kompakt. 35 kg.. Hvis hun blir sett eller noen klarer å få lokket henne til seg, så håper vi noen gir oss beskjed. Vi vil gjerne ha beskjed om hvor hun blir sett oxo.. Hun har gjort dette en gang før, men da løp hun rett hjem. Denne gangen er hun ikke kommet til rette. Tlf er 96840300!! Er det noen som vet hvor hun er?

Mvh Matmor og matfar…

Jeg liker å fiske. Også gjedde, der den ligger på grunnene og soler seg. Råheten da den sniker seg innpå sluken fra undersiden og klasker til er brutal! Lyden av tenner som klapper sammen bekrefter at dette er ferskvannets rovdyr. Har du ikke stålfortom når den kommer, mister du garantert sluken.

I sommer har Siv Jensen fisket gjedde i grumsete vann. Via Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde har hun kasta ut åtet. For hun tror vel ikke at vi skal tro at dette ikke var et planlagt utspill som hun ikke visste om?

Senest i går bekreftet Siv Jensen at hun var enig med Christian Tybring-Gjeddes beskrivelser i hans kronikk . Det er oppsiktsvekkende.

Vi er født og oppvokst i norsk kultur siden tidlig på 60-tallet, så kom ikke her og fortell oss at kulturen vår ikke finnes. Til tross for at Oslo-folk, nordlendinger, vestlendinger, og folk fra «oppibygda» og «nerribygda» har vært i konflikt i 1000 år, så har vi alle definert oss som norske. Og de som absolutt ikke vil være med på laget, har fått lov å stå utenfor og kalle seg bergensere. I all vennskapelighet.

- Skriver Tybring-Gjedde og avsporer den viktige debatten om integrering. For den debatten taper Frp. De har nemlig ingen integreringspolitikk.

Ja, en del innvandrere har problemer med å få et økonomisk og sosialt fotfeste i Norge. De er ingen trussel for norsk kultur. Først og fremst er deres manglende deltakelse i samfunnet symbolet på fattigdommen i Norge. Det viktigste vi kan gjøre er å styrke deres muligheter for å få jobb. Det kan ta tid å lære seg norsk, å finne arbeid, og å orientere seg i et nytt samfunn. Enkelte trenger ekstra hjelp. Den skal vi gi, selv om den enkelte innvandrer har et hovedansvar for å søke jobb selv.

Arbeiderpartiets mål er at politikken skal styrke, ikke svekke innvandrernes muligheter og motivasjon for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Under hovedtanken gjør din plikt, krev din rett jobber vi hver dag for dette målet. Det har vi tenkt til å fortsette med.

Det er bekymringsfullt når unger ikke kan norsk når de begynner på skolen. Det er også en stor utfordring når norsktalende blir i mindretall i en skoleklasse. Jeg er i tvil om bussing er et riktig tiltak, men er åpen for diskusjonen. Men jeg skulle ønske at både Oslo og Drammen, som er de byene i Norge med høyest andel innvandrerbefolkning, hadde en mer aktiv politikk for sosial utjevning og at de prioriterte sosial boligbygging høyere. Det må finnes rimelige boliger i alle steder av byen slik at sosiale skillelinjer kan viskes mer ut uten behov for bussing. Dette må de to nevnte borgelige styrte byene ta mer på alvor.

Forestillingen om at det meste har gått galt i integreringspolitikken i Norge er ikke riktig. De aller fleste innvandrere i Norge har funnet seg godt til rette. De deltar i arbeidslivet, er økonomisk selvstendige, snakker norsk og deltar på samfunnets ulike arenaer. En ny generasjon unge med innvandrerbakgrunn er nå på full fart ut i utdannings- og arbeidsliv. Det er ungdom Norge trenger.

Månedens kulturprofil for Kulturnett Østfold er daglig leder av Møllerens Hus i Strømsfoss i Aremark, Anne Sande

Elgfestivalen i Aremark arrangeres i år fra 3. til 5. september. Årets festival byr på god mat, konserter, elgpartering og diverse utstillinger på Kirkeng Camping. Les artikkelen på Kulturnett Østfold

28. august stiller ut en av Norges beste samtidskunstnere på Soli Brug, nemlig Pushwagner. Utstillingen varer en uke. Se bilder fra pressevisningen og les artikkelen på Kulturnett Østfold

Foto: L-P Lorentzen

Så sent som 26. april henviste Gunnar T. Skjellvik i full offentlighet til at ”vi de siste dagene har fått langt mer informasjon om olje- og gassreserver utenfor Lofoten og Vesterålen, samt skadevirkninger ved utvinning av disse. I all hovedsak styrker det inntrykket av at det er fult mulig å gå videre med slike planer, uten at det får for store konsekvenser.” Dette skrev han seks dager etter oljeutblåsingen i Mexicogolfen startet! Etter 16. juli har Skjellvik vært taus, fullstendig taus, om saken.

Vi som bor i Nord Norge må få mulighet til å ta del i en utvikling som vi har sett ellers i landet, spesielt på Vestlandet. Vi må ikke, og kan ikke, la miljøorganisasjoner eller interessegrupper bestemme utviklingen for oss. Her må vi selv ta del i debatten og være klare på hva vi vil, skrev han i Nettavisen.

Den tidligere fylkeslederen av Nordland Arbeiderparti fant det endog nødvendig å raljere med Oslo Ap, som har krevd vern av enkelte områder utenfor Lofoten og Vesterålen. Ja, han var ikke snauere enn at han tok seg tid til å belære partilaget i hovedstaden: “Arbeiderpartiet kan imidlertid ikke føre en slik politikk som Oslo Arbeiderparti foreslår, uten at det får store konsekvenser for partiet. Et vern vil bli sett på som et knefall for SV og vil være dråpen som får det til å flyte over for mange av oss som bor i Nord Norge,” skrev Skjellvik, som i dag er leder for den såkalte Nord Norge Alliansen, som de færreste vet hva egentlig steller med.

Skjellvik, som aldri nøler med å ”bruke” massemedia når han vil ut med sine tanker og idéer, er tidligere utfordret flere ganger til å redegjøre for sitt og den såkalte Alliansens syn på hva som har skjedd i Mexicogolfen siden 20. april – og hvilke konsekvenser dette vil få for olje- og gassutvinning utenfor Lofoten. Hittil har han konsekvent nektet å kommentere saken, hvilket flere opplever å være usedvanlig arrogant, nettopp fordi han tidligere har etterlyst debatt om saken.

For å lese hva Skjellvik skrev 16. juli – dobbeltklikk her!

I dette innlegget – dobbeltklikk her – ble Gunnar Skjellvik advart mot å ile for raskt frem!

Her utfordres Gunnar T. Skjellvik – dobbeltklikk her – til å klargjøre sitt og Alliansens syn på oljekatastrofen!

Ord til ettertanke:

Siden en politiker aldri tror et ord av hva han selv sier, blir han temmelig overrasket når han blir tatt på ordet! (Charles de Gaulle, fransk statsmann)

.
.

Dette er saken:
20. april eksploderte oljeplattformen “Deepwater Horizon” i Mexicogulfen, og 11 arbeidere omkom. To dager senere sank plattformen. Amerikanske myndigheter anslår at mellom 35.000 og 60.000 fat olje lekker ut i havet fra den ødelagte oljebrønnen hver dag. BP klarte etter flere mislykkede forsøk å sette en hette på rørledningen for å fange opp olje. Selskapet fanger nå opp opptil 24.000 fat olje daglig. BP har, under sterkt press fra president Barack Obama, gått med på å opprette et fond på 20 milliarder dollar som skal dekke erstatningsutbetalinger etter oljelekkasjen i Mexicogolfen. Over 190 kilometer av USAs kystlinje mot Mexicogolfen har blitt forurenset av olje.

I sommer kåret Natur og Ungdom Jens Stoltenberg til årets miljøversting. Tidenes, er kanskje nærmere sannheten.

Tekst: Håvard Lundberg Illustrasjon: Line Lønning

Statsminister Jens Stoltenberg er nok den enkeltpersonen som har hatt størst betydning for norske klimagassutslipp de siste 20 årene. Med viktige stillinger i en rekke regjeringer siden 90-tallet har han mange miljøsynder på samvittigheten. Dette til tross for at han som ung AUF i 1989 skrev at det norske arbeiderpartiet måtte bruke 90-tallet på å vise at det var et miljøparti.

Sammen med Høyre kastet Arbeiderpartiet, med Stoltenberg som parlamentarisk leder, Bondevik I-regjeringen i 2000 og sikret utslippstillatelser til de forurensende gasskraftverkene. Ifølge Stoltenberg ville byggingen av forurensende gasskraftverk øke sannsyneligheten for “CO2-frie” gasskraftverk, men disse står fortsatt urenset. Men allerede før det historiske miljøslaget i 2000 ble det klart at Stoltenberg ivret for forurensning.

Utslippsarkitekt
Da Stoltenberg sluttet som statsekretær i Miljøverndepartementet i 1990 skrev Aftenposten under tittelen Vanskelig hull å fylle at det ble avlagt flere banneord i departementets kroker da avgangen ble kjent. Stoltenberg ble oppfattet av flere som en kompetent motpart til “de folka i oljedepartementet”, som han selv kalte dem. Noen få år senere da han ble nærings- og oljeminister i Brundtland III-regjeringen, var rollene byttet om. Han fikk krass kritikk da han lyste ut kontroversielle områder for oljeboring i Skagerak og utenfor Nordland. Dette var bare begynnelsen på den ekspansive oljepolitikken som Stoltenberg har fortsatt med, flere ganger i sårbare havområder, og som har ført til at hans regjeringer har satt rekord på rekord i utlysninger på norsk sokkel. Politikken var en garanti for høyere klimagassutslipp, og har befestet oljeindustrien som Norges største forurenser.

Det var nok mange miljøvernere som satte julekakene i halsen i 2009, da påtroppende sjef for oljeindustriens landsforening Gro Brækken kunne fortelle at vi måtte bore etter olje utenfor Lofoten og Vesterålen for barnas skyld. 15 år tidligere var det Stoltenberg som brukte nettopp dette argumentet. VG skrev at Stoltenberg ville “bore for barna”, som et svar på kritikken fra blant annet Kåre Willoch om at den norske oljen ble hentet ut i et for raskt tempo. Ifølge Stoltenberg kunne muligens oljealderen snart være ute og nye, mindre forurensende energiformer kunne komme til å gjøre oljen mindre verdifull i fremtiden. Alternative energikilder, som ny fornybar energi, kunne komme til å gjøre oljen mindre verdifull – derfor var det om å gjøre å smi mens jernet var varmt.

Flau bris
Kanskje er det derfor Stoltenberg ved en hver korsvei har valgt bort de fornybare løsningene. Allerede i 2000 begynte norske politikere å snakke om et felles sertifikatmarked med Sverige, som ville sikre utbygging av mer fornybar energi. Ikke lenge etter at Stoltenberg på ny kom til regjeringsmakt ble støttesystemet skrinlagt i 2006. Grunnen skal ha vært at Stoltenberg var bekymret for økte strømavgifter. Siden har utbygging av ny fornybar energi strandet. Da en samlet miljøbevegelse i 2008 lobbet for å øke el-avgiften, for å sikre milliardinntekter til utbygging av fornybar energi, var det mange i regjeringen som stilte seg positiv til forslaget. Men etter at statsbudsjettet ble lagt frem, skrev Dagbladet at Stoltenberg personlig skal ha satt ned foten mot forslaget fordi han var redd for å havne i en avgiftsdebatt med FrP i det kommende stortingsvalget.

I 2009 trumfet Stoltenberg igjennom å fjerne avgiftsfritaket på biodrivstoff, som til nå har gjort biodrivstoff billigere enn de fossile konkurrentene. Dette er den samme Stoltenberg som 30 år tidligere skrev: “Det er (derfor) politikernes fordømte plikt å sørge for at det blir ulønnsomt for bedrifter, bønder, matpakkebilister og andre å forurense. Det betyr bøter, avgifter og reguleringer. Kanskje ikke blant de mest populære tiltakene politikere kan foreslå, men helt nødvendig.”

Utslippskutt: hjemme bra, borte best
Men der det har gått dårlig med avgiftspolitikken har Stoltenberg gjort opp for seg med andre økonomiske virkemidler. Stoltenberg skal ha spilt en sentral rolle i å innarbeide systemet med kvotehandel i Kyoto-avtalen. Bakgrunnen skal ha vært frykten for at utslippsreduksjoner ville få store konsekvenser for oljenasjonen Norge. I følge Dagens Næringsliv skrev Stoltenberg et notat i 1997, da som finansminister, at “Norge vil kunne bli påført meget store samfunnsøkonomiske kostnader hvis en klimaavtale bare inneholder krav til reduksjoner i CO2-utslippene, og ikke åpner for (…) kvotehandel”.

Klimakvotesystemet er blitt kritisert av mange for å utsette de store utslippsreduksjonene som trengs. En studie fra analysebyrået Carbon Retirement som ble publisert i år, viste at kun 27 øre av hver krone som investeres i en klimakvote i sør, faktisk går til det konkrete miljøprosjektet. Like fult har Stoltenbergs kvotehandellobby på 90-tallet skapt rasjonalet i norsk klimapolitikk om at vi skal “kutte hjemme og ute”, noe som innebærer at vi frem mot 2012 skal kjøpe om lag 30 millioner klimakvoter.

Imens er det antatt at norske utslipp skal fortsette å øke. I 2007 satte Norge utslippsrekord på over 55 millioner tonn klimagasser. Samme år brukte Stoltenberg halvparten av talen sin til Arbeiderpartiets landsmøte på å snakket om det menneskeskapte klimaproblemet. Men taler kutter ikke utslipp, og så lenge Stoltenberg fortsetter å ivre for forurensning vil han trolig gå ned i historien som en miljøkatastrofe på to bein.

Minner om at det bare er en uke igjen av konkurransen der du kan vinne billetter til konserten “Freedom” på Blå Grotte. Mer info finner du på Kulturnett Østfold

Nå haster det. Kanskje har vi nordmenn og verdenssamfunnet for øvrig ikke helt innsett hvilken enorm katastrofe Pakistan er rammet av. 20 millioner mennesker er berørt av flommen de siste uken. Over 4 millioner av mennesker har mistet alt de eier og har. Bønder har mistet livsgrunnlaget fordi jorda er skyllet bort. Over 3 millioner barn er berørt. Nå truer vannbårne sykdommer hundre tusenvis av liv. 6 millioner mennesker er helt avhengig av nødhjelp for å overleve. De trenger vår hjelp.

Ingen land kan håndtere en slik katastrofe alene. Mange land trår til. Regjeringen har bevilget 115 millioner kroner. Men FN har bare fått inn halvparten av hva som trengs. Her trenger vi en skikkelig dugnad.

Vi må alle ut av feriedvalen. Norske hjelpeorganisasjoner som Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Care og andre, er til stede i Pakistan og hjelper til. Men de trenger penger for å kunne gjøre mer. Hittil har innsamlingen gått for tregt. Derfor oppfordrer vi det norske folk til å bidra gjennom å gi penger til de ulike hjelpeorganisasjonene.

Svein Roald Hansen
Utenrikspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet

Laila Gustavsen
Stortingsrepresentant, medlem av utenrikskomiteen

Førstkommende helg (21. og 22. august) samt 28. august sendes 3 episoder av Stubbefolket på NRK Super. Flere scener i episodene ble filmet i Østfold. Les artikkelen på Kulturnett Østfold

Etter at både NRK og TV2 har hatt dekning av situasjonen i GRUE, der rovdyr har kommet på innsiden av det rovdyrsikre gjerdet, høster nå de ansvarshavende og sauebøndene sympati i fra mange hold.

“Rovdyrdebatt” har vært i dialog med en representant for beitelaget, men denne kontakten ser nå ut til å være avsluttet, etter deres ønske.
Vi påpekte flere feil med gjerdet. Som tidligere nevnt mangler det utvendig korridor på utsiden av gjerdet, på strekningen Skasen til Rotna. Det finnes mange trær på strekningen som står helt inntil gjerdet. Det finnes store steiner som de kan hoppe fra. Og strømmen var også nede i 2000 Volt , flere steder på denne strekningen, noe som gjør at rovdyr enkelt kan presse seg igjenom trådene. Lars Holene hadde en teori om at Bjørnen hadde så sterkt ønske om Sau at den bare hadde løpt rett i gjenom gjerdet. Det sier seg selv at ansvarspersoner med slike utspill, ikke fremviser stor kompetanse på området.
Etter kveldens TV2, sitter man igjen med en følelse av at det er noe som ikke stemmer. Helt eksakt hva er som “stikker” der nede i GRUE, er ikke godt å sette fingeren på uten videre. Vi vil, og skal, benytte alle våre kontakter, for å komme til bunns i dette mysteriet.
Og dette mysteriet beror ikke på det faktum at det har vært rovdyr på innsiden. Dette er ubønnhørlig dokumentert med både bilder og video fra 3 august og senest 15 august hvorfor disse med letthet har kommet innenfor. Derimot er det mange små elementer i denne saken som ikke virker troverdig. Endel selvmotsigelser har også forsterket denne følelsen.

Gårsdagens “200 Sauer” som var sporløst forsvunnet, ble ikke nevnt med ett ord i dagens TV2 reportasje. Ikke i dagens NRK nettartikkel. Det ble på TV2 sagt at de hadde mistet 100 Sau til rovdyr. I går var dette tallet 30, og 20 var funnet i livet. Det totale antallet Sau på beite var da 250 dyr. I dag var dette oppgitt til å være 300.

I går var Boarder Collien “Fight” innenfor gjerde for å søke etter Sau. Det ble da funnet to lam.

Man kan spørre seg om vi er vitne til en faunakriminalitet her. Spørsmålene henger i “løse tråder” på alle kanter.

Det er helt på det rene at Lars Holen og Merete Furuberg var kjent med “rovdyrdebatts” oppdagelser, allerede før de sto frem i både NRK og TV2. Alikevel blir disse opplysningene neglisjert. Lars Holen har løst komentert til Glåmdalen, og hevdet da at gjerdet var godkjent og i skjønneste orden.

Merete Furuberg bekreftet overfor “rovdyrdebatt” at det sto endel trær “litt nærme gjerdet”. Disse var dog ikke fjernet grunnet pengemangel. Steinklippen, steinene, og den lave spenningen, hevdet hun at hun ikke kjente til.

Lars Holen hevder at gjerdet holder 5000 Volt, enda “rovdyrdebatt” har videobevis for at gjerdet på målte punkt ikke oversteg 3000 Volt. Faktisk nærmere 2000 Volt på alle trådene. Som tidligere nevnt holder ikke dette for rovdyr. Da han av Glåmdalen ble konfrontert med “rovdyrdebatts” funn av steiner og klippekanter å hoppe fra, hevdet han at de nærmeste steinene var 5-6 meter unna.
Det legges derfor ut et videoopptak av den alvorligste steinen på utsiden av gjerdet.

Se ny video av gjerdet HER

Jeg kjente det ikke før jeg måtte
Dagene bare gikk
Gikk
Og gikk
Akkurat som med Don Quijote
Tok det aldri slutt

Men jeg gikk ikke med
Tvert imot
Først fordi jeg ikke visste at vi var på tur
Bevisstløs i gjerningsøyeblikket som jeg var
Etterpå fordi jeg ikke ville

For ¾ dels takt
Passer dårlig
I en flat tango

18. august er det klart for framføring av William Shakespares sjalusidrama Othello på Fredrikstad festning. Dagen etter vises den på Fredriksten festning i Halden. Les artikkelen på Kulturnett Østfold